6 ubehagelige sannheter som vil gjøre deg til et bedre menneske

Det du er i ferd med å lese nå er oversatt og fritt omskrevet etter en artikkel opprinnelig skrevet i desember 2012 av David Wong for nettstedet Cracked. Den traff meg så midt i fleisen, at jeg synes flere fortjener å få høre det – også dere som ikke er så glad i å lese engelsk. Versågod.

Men bare så det er sagt; du kan fint la være å lese videre hvis karrieren din går på skinner, og du er overveldet over hvor bra livet er – med familien din, og alle øvrige relasjoner. Nyt resten av dagen, min venn, denne artikkelen er ikke ment for deg. Du gjør en strålende innsats og alle er stolte av deg. Og bare så du ikke skal føle at du allerede har kastet bort verdifull tid – her har du et bilde av Lenny Kravitz med et gigantisk skjerf, som et lite plaster på såret:

Lenny

Les mer…

Voldtekt og skyld

Jeg vet det er et betent tema, men jeg kan ikke la være å pirke borti det. Det fascinerer meg rett og slett hvordan enkelte kan reagere fullstendig ulikt på ganske like scenarioer. La meg forklare.

Voldtektsfare!

Å prøve å unngå voldtekt -- når ble det kjønnsdiskriminering?

På kvelden lørdag 8. mars 2014 ble en bil stjålet fra Statoil i Revetal i Vestfold -- med en 8-åring i baksetet. Slikt har skjedd før, men alle foreldre får frysninger nedover ryggen når vi leser overskriften. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg den følelsen! Og så kommer det interessante; for reaksjonen fra folk er ganske entydig -- moren burde få seg en skikkelig smekk på fingrene for å ha forlatt ungen i bilen med nøklene i tenninga! Det er hva jeg hører folk si, nærmest i sinne, og den samme frustrasjonen kan jeg lese i kommentarfeltene på nettavisene. Makan til uansvarlig mor! At det går an!? Hun burde vært straffet!

Les mer…

Når viljen har rangen

VG 04.05.2013Lørdag 4. mai 2013 prydet Hege Grostad forsiden på VG da hun valgte å stå fram som sexarbeider med fullt navn og bilde. I programmet «Ettermiddagen» på TV2 et par dager senere så jeg programleder Marthe Sveberg intervjue Hege. Programlederen var høflig og grei, men jeg fikk et bestemt inntrykk av at hun ikke trivdes helt -- og at hun syntes det hele var nærmest ubehagelig. Mulig det bare skyldtes at hun var vikar for anledningen, men hun avsluttet også intervjuet med at hun hadde vanskeligheter med å forstå. Uansett -- dette fikk meg til å tenke. Det sitter noe dypt i de fleste av oss som skriker at dette er helt feil! Kjøpe og selge sex -- det er noe som skurrer. Vi har vokst opp med at «hore» er et skjellsord, og så lavt på rangstigen man kan komme. Og her sitter smarte, pene jenta og forteller at hun har valgt dette selv -- og attpåtil trives med det! Stakkar, hun vet ikke sitt eget beste…

Les mer…

Spekulativt og smakløst av VG

VG forside

Jeg får vondt i magen når jeg leser i VG om dagen. Jeg ser bilder av Victoria på 3 år som døde i barnehagen. Familien sitter gråtende ved graven, med masse ubesvarte spørsmål -- og sikkert mest av alt et ubegripelig dypt savn. Det skjedde noe med meg da jeg fikk barn selv. Jeg tåler rett og slett ikke se sånne ting, det er alt for lett å sette seg inn i deres situasjon -- og selv bare for et mikrosekunds fornemmelse av det å miste et av barna mine, så suger det sånn til i magen at jeg blir fullstendig satt ut. Å miste et barn, det må være det verste som finnes.

Les mer…

Hva er egentlig galt med prostitusjon?

Illustrasjonsbilde lånt fra blogs.discovery.com

Illustrasjonsbilde lånt fra blogs.discovery.com

Kjøp og salg av seksuelle tjenester har blitt et hett tema den siste tiden. Mye takket være pioneerer som Frøken X og Emma (alias @frk_xox og @frk_emma på Twitter) som har gitt flere både inspirasjon og mot til å snakke ut om hva de mener.  Og debatten raser over det ganske land. Eller, debatt og debatt fru Blom. Det er vel snarere mangel på debatt, egentlig. For ikke har jeg sett mer «God dag mann, økseskaft» siden Asbjørnsen & Moe sine glansdager! For å gjøre poenget mitt litt tydeligere; la oss si at vi skulle diskutere hvorvidt korsang er en fin ting eller ikke – så ville diskusjonen kunne utarte seg omtrent slik…

Les mer…

Sinnsyk i gjerningsøyeblikket?

Gå rett i fengselHvorfor kaster vi bort tiden på å diskutere hvorvidt tiltalte var sinsyk eller ikke i gjerningsøyeblikket? Den ene psykiatriske profilen slår ihjel den andre, og «ekspertisen» blir ikke enig. Og det er et felt hvor det nesten er umulig å enes om noe -- det finnes ingen fasit! Men hva så, egentlig? Har man drept noen, så får man vel dømmes etter det man har gjort da -- og er man psykisk syk, så kan man vel få behandling i fengselet?

Les mer…

Jehovas vitner og overgrep

Jeg synes media begynner å bli LITT vel forutsigbare nå. Det avdekkes ett (?) overgrep innenfor Jehovas viter, og med ett er hele trosamfunnet styrt av en eneste stor forsamling av pedofile som dekker til og beskytter hverandre. Det er for dumt, for sånn er det selvfølgelig ikke. Men det passer media så fint å kunne henge ut en gruppe som vi ikke liker noe særlig i utgangspunktet. Dette er saftige rykter som leserne vil elske å meske seg i! En gruppe mennesker svært få utenfor vet så mye om, annet enn at vi ikke liker dem. De feirer ikke jul og bursdager, må vite!

AntikristJehovas vitner har til felles med andre trosamfunn at de består av mennesker. Og der man har en organisasjon av en viss størrelse, som også til en viss grad involverer barn, så vil det helt sikkert forekomme overgrep. Nå mener jeg på ingen måte at det er greit, poenget mitt er bare at Jehovas viter ikke er noe spesielt i denne sammenhengen. Hvor mange overgrep mot barn har vi ikke f.eks. sett i den katolske kirke i årenes løp? Eller i idretten, eller i skolen?

Les mer…

Pressen mobber

John Arne Riise

Kilde: Fotball.no

 VG kjører kampanjer mot mobbing, og med «Bry deg -- Stopp mobbingen» oppfordrer de folk til å melde seg på Facebook og avlegge «mobbeløftet» -- dvs. love at du aldri skal mobbe noen (igjen). Men har VG selv vurdert å avlegge sitt eget «mobbeløfte»?

 

 

Se bare på hvordan John Arne Riise blir behandlet for tiden. Han er en av våre aller beste fotballspillere igjennom tidene, og med kampen mot Island nå sist er det ingen andre landslagsspillere med flere kamper med det norske flagget på brystet. Men istedenfor å lage litt stas ut av dette, valgte media å lage et kjempepoeng av at Riise trekker seg fra Twitter. Når jeg så han på TV dagen etter Islandskampen var han tydelig beveget, og kom med et hjertesukk over at alt han sier blir vridd på, og at han derfor har valgt å kutte Twitter og stille opp mindre i media. Men var det noen som følte litt dårlig samvittighet og kanskje skammet seg litt? Neida! Dagen etter laget man en ny sak om hvor selvhøytidelig John Arne Riise er. Tråkk han enda lengre ned i søla, liksom! Det er sånne dager jeg rett og slett føler meg litt sjøsyk. Jeg blir KVALM! Og at pressen får lov til å drive på slik er meg en gåte. Hvor er Pressens Faglige Utvalg? Hvor er Norsk Presseforbund? Og hvor fanken har de gjemt Vær Varsom-plakaten??

Les mer…

Børven til VIF

Torgeir Børven

Kilde: Oddgrenland.no

I følge TV2 går Torgeir Børven fra Odd Grenland til Vålerenga. Odd er «tvunget» til å selge, sies det. Pisspreik. Nå kan det være at de blir «tvunget» ned en divisjon isteden, så kan noen med økonomibakgrunn forklare meg hva som er økonomisk med det!? Jeg kommer iallfall ikke til å gå på kamp på en stund nå, merker jeg. Torgeir har til tider vært den eneste grunnen til at det har vært litt gøy å se Odd i aksjon den siste tiden. Å selge publikumsfavoritter bør man i det lengste unngå -- spesielt til en konkurrerende klubb! Håper for Guds skyld at de har en skikkelig videresalgs-klausul i den avtalen, for Torgeir Børven kommer til å bli den nye Solskjær. Han har internasjonal klasse.

Les mer…

22. juli-rapporten

Altså, jeg har ikke lest rapporten. Vet ikke engang om jeg gidder. Det får da faen være grenser! Det er ikke tvil om at vi har mye å lære av det som skjedde 22. juli. Men nå får jeg følelsen av at man er ute etter å finne syndebukker, og det kreves at folk skal svare for seg her, og gå av der. Er det noen som i det hele tatt gjør seg noen tanker om hvordan det må være å få delvis skyld -- om enn bare bitte-litt -- for det tragiske som skjedde den dagen??

Jeg må bare ta noen enkle punkter:
1. Ingen kunne forutse det som skjedde 22. juli 2011. Ingen!
2. Det var midt i sommerferien, og det var ikke mange politifolk tilgjengelige i området. Og hvorfor skulle det være det? Greit å mene at det er for få politifolk altså, men å patruljere gatelangs i Hole kommune i Buskerud til enhver tid med 30 mann (eller hva enkelte egentlig forventer), det er vel litt i overkant?
3. Det gikk først en bombe i regjeringskvartalet i hovedstaden, og det hersket på tidspunktet fullstendig kaos. Og naturlig nok var det meste av tilgjengelig politi hanket inn hit.
4. Da de første meldingene om skudd på Utøya tikket inn, og politiet gikk til aksjon -- så var det ingen som kunne ane at det dreide seg om en enslig mann som mer enn gjerne overga seg uten kamp til politiet. Og hva forventer man av politiet egentlig? De er jo nødt til å fortløpende vurdere sikkerheten, og hva som er riktig steg og ta. Og da ville det vært jævlig rart -- i ettertidens lys -- om ikke flere av vurderingene/gjetningene viste seg å være feil.
5. At båten de valgte var for liten (for ingen av politimennene ville bli igjen på land), at havnen kanskje var feil, og at den etterhvert fikk motorstopp -- hvor mange ganger skal vi høre om det??

Vi snakker om tjenestemenn og kvinner som setter sine egne liv i fare for andre -- også er vi frekke nok til å kritisere dem for å ha gjort det på feil måte. Jeg blir kvalm!

Er det mulig å gjøre alt dette på nytt? Svaret er selvfølgelig nei. Bør vi da bruke energien vår på å dvele ved alt av feil i fortiden og sette flest mulig i gapestokk, eller burde vi kanskje tenke fremover -- på hva vi kan gjøre for å kunne være mer forberedt neste gang (hvis det i det heletatt er mulig).

Ikke missforstå meg, det er viktig å evaluere og lære av det som traff oss 22. juli i fjor. Men det er stor forskjell fra det, og det å dele ut skyld i fjern og nær! Jeg synes Per Anders Langerød (AUF) hadde en tøff oppfordring før rapporten kom: «Uansett hva kommisjonen leverer i dag må samfunnet bruke mer tid på læring enn å sette opp gapestokker. Klarer vi den øvelsen?» Jeg tror vi kan svare NEI på det spørmålet der. Dessverre.

1 2  Scroll to top