6 ubehagelige sannheter som vil gjøre deg til et bedre menneske

Det du er i ferd med å lese nå er oversatt og fritt omskrevet etter en artikkel opprinnelig skrevet i desember 2012 av David Wong for nettstedet Cracked. Den traff meg så midt i fleisen, at jeg synes flere fortjener å få høre det – også dere som ikke er så glad i å lese engelsk. Versågod.

Men bare så det er sagt; du kan fint la være å lese videre hvis karrieren din går på skinner, og du er overveldet over hvor bra livet er – med familien din, og alle øvrige relasjoner. Nyt resten av dagen, min venn, denne artikkelen er ikke ment for deg. Du gjør en strålende innsats og alle er stolte av deg. Og bare så du ikke skal føle at du allerede har kastet bort verdifull tid – her har du et bilde av Lenny Kravitz med et gigantisk skjerf, som et lite plaster på såret:

Lenny

For resten av dere der ute; jeg vil at dere skal forsøke følgende øvelse: Nevn fem positive ting om deg selv. Skriv dem ned, eller bare rop dem høyt ut i rommet. Men det følger med én liten hake; du får nemlig ikke lov til å velge noe du er (jeg er snill, jeg er ærlig, …), kun ting du gjør (jeg vant en nasjonal sjakkturnering, jeg lager den beste pizzaen i kongeriket Norge, …). Om du synes det var vanskelig, vel – da kommer du til å hate resten av dette innlegget. Mitt eneste forsvar er at jeg skulle ønske noen fortalte meg dette -- en gang tidlig på 90-tallet, eller noe…

#6. Verden er bare opptatt av hva du kan gi

Hender

La oss gjøre et lite tankeeksperiment til. Tenk deg at det mennesket du elsker høyest her i verden nettopp har blitt truffet av et skudd. Han eller hun ligger på gata foran deg, skrikende – mens blodet pumper ut av det åpne hullet. Så kommer det en fyr løpende og sier: «Flytt deg!». Han bøyer seg ned, observerer skuddsåret og drar frem en lommekniv – han har tenkt å operere, der og da – midt i gata.

OK, hvem av dem er den skadde...?

OK, hvem av dem er den skadde…?

Så spør du: «Er du lege?»

Fyren svarer: «Nei.»

Og du sier: «Men du vet hva du gjør, ikke sant? Du er en gammel sanitetssoldat, eller…»

På dette tidspunktet begynner fyren å bli irritert. Han forteller deg at han er snill, han er ærlig og han holder alltid avtaler! Han forteller at han har foreldre som er stolte av han, han har flere meningsfylte fritidssysler – og han er stolt over å aldri bruke ukvemsord.

Litt forvirret sier du: «Hva faen betyr det når min [kone/mann/bestevenn/mamma/pappa] ligger her og blør? Jeg trenger noen som vet hvordan man opererer skuddsår! Kan du det, eller kan du ikke?!?»

Nå begynner fyren å bli skikkelig opphisset. Hvorfor er du så overfladisk og selvopptatt? Bryr du deg ikke om alle hans gode egenskaper? Hørte du ikke ham akkurat fortelle deg at han aldri har glemt bursdagen til kjæresten sin en eneste gang? I lyset av alle disse gode egenskapene han tydeligvis innehar – er det så fordømt viktig at han vet hvordan man gjør et kirurgisk inngrep?

I denne fortvilte situasjonen ville du antakelig ta dine blodige hender og riste fyren etter skuldrene, mens du skriker: «Ja! Jeg sier at ingenting av det betyr en dritt, fordi i denne spesifikke situasjonen trenger jeg noen som kan stoppe blødningen, din sinnsyke faen!»

Jeg forstår ikke… Hjelper det om jeg tar på en hvit frakk? La meg bare…

Jeg forstår ikke… Hjelper det om jeg tar på en hvit frakk? La meg bare…

Så her er min fryktelige sannhet om den virkelige verden: Du er i denne situasjonen hver eneste dag. Bortsett fra at det er DU som er den forvirrede fyren med lommekniven. Samfunnet rundt deg er det blødende offeret.

Hvis du lurer på hvorfor enkelte folk later til å unngå deg, eller hvorfor du ikke får den respekten du synes du fortjener – så er det fordi verden er full av mennesker som trenger ting. De trenger å få bygget hus de kan bo i, de trenger mat å spise, de trenger underholdning og de trenger et sexliv. Du ankom åstedet for en krise, mens du klamrer deg til lommekniven din. Fra det øyeblikket du kom til verden ble du en del av et system, designet utelukkende for å dekke folks behov.

Her er maten du ba om. Neste!!

Her er maten du ba om. Neste!!

Enten skrider du til verket ved å se på disse behovene, og lærer deg et unikt sett av ferdigheter du kan bidra med, eller så vil verden avvise deg. Uansett hvor snill, oppofrende og høflig du måtte være; du vil ende som fattig, ensom og forlatt ute i kulden.

Virket dette ondsinnet og unødvendig skarpt – eller materialistisk? Hva med kjærlighet og godhet? Betyr liksom ikke det noe, nå plutselig? Selvfølgelig. Så lenge kjærligheten og godheten resulterer i at du GJØR ting for andre mennesker, som de ikke kan få andre steder. For du skjønner…

#5. Hippiene tok feil

Hippiene tok feil

Her er en av filmhistoriens beste scener (ADVARSEL: Svært grovt språk):

For de av dere som ikke kan se videoer, dette er den berømte talen Alec Baldwin gir i filmen «Glengarry Glen Ross» (Norsk: «På stram line») fra 1992. Baldwins karakter – som du antar er skurken – tar for seg et rom fullt av selgere, river grunnen under føttene deres, og forteller at de har sparken – så fremt de ikke drar i land salgene de er blitt tildelt.

«Nice guy? I don’t give a shit. Good father? Fuck you! Go home and play with your kids. If you want to work her, close!»

Det er brutalt, grovt og på grensen til sosiopatisk, samtidig som det er et ærlig og presist bilde av hva verden kommer til å forvente av deg. Forskjellen er, at i den virkelige verden anser folk det som så galt å fortelle deg den harde sannheten – at de heller lar deg fortsette å falle.

Ferskinger, velkommen til Hr. Baldwins leksjon i ren kunst – er alle her? Vel, jeg kjører på uansett.

Ferskinger, velkommen til Hr. Baldwins leksjon i ren kunst – er alle her? Vel, jeg kjører på uansett.

Den scenen endret livet mitt. Jeg ville ha programmert vekkerklokken min til å spille den hver morgen, hvis jeg visste hvordan man gjør det. Alec Baldwin ble nominert til Oscar for denne filmen, og dette er den eneste scenen han er med i. Som smartere mennesker har poengtert, det geniale med talen er at halvparten av dem som hører den tror poenget med scenen er: «Dæven, tenk å ha et sånt rasshøl til sjef!». Den andre halvparten tenker: «Fy faen, la oss gå ut der og selge noe jævla eiendom!».

Eller, som «The Last Psychiatrist blog» beskrev det:

«Hvis dere var i dette rommet, ville noen av dere forstå dette som et kall – suge til dere energien i budskapet og ta imot enhver obskønitet med fryd: «Denne fyren er fantastisk!». Mens noen av dere ville ta det personlig: «Denne fyren er en dust, han har ingenting med å snakke slik til meg!», eller – standardforsvaret når narsissisme konfronteres med en større kraft – i stillhet fantasere om å kunne grave frem informasjon som avslører han som hykler foran alle sammen; …noe så tilfredsstillende!»

Jeg sverger på, at om han nevner håret mitt så skal jeg slå han så har… Ja, sjef! Jeg hører etter! Beklager!

Jeg sverger på, at om han nevner håret mitt så skal jeg slå han så har… Ja, sjef! Jeg hører etter! Beklager!

Dette utdraget er fra en kritisk artikkel om «hipstere» og hvorfor de later til å ha så store problemer med å skaffe seg jobber (dette var selvfølgelig grovt oppsummert – les gjerne hele greia!), og poenget er at forskjellen på disse to holdningene – bitter kontra motivert – i stor grad avgjør i hvilken grad du lykkes i livet. For eksempel ville noen svare på denne talen med et annet film-sitat, fra Tyler Durden i filmen «Fight Club» som sier: «Du er ikke jobben din.»

Men faktum er, at det er akkurat det du er. Riktignok er det ikke sikkert stillingsbeskrivelsen din i seg selv definerer hvem du er som person – men i begge tilfeller er du intet mer enn summen av dine brukbare ferdigheter. For eksempel; det å være en god mor er en jobb som krever visse ferdigheter – det er noe hun gjør som er matnyttig for barna (les: andre medlemmer i samfunnet). Så til syvende og sist er «jobben din» – det du yter overfor andre mennesker – det som definerer hvem du er.

Det er en grunn til at kirurger får mer respekt enn komikere. Det er en grunn til at mekanikere får mer respekt enn arbeidsløse «hipstere». Det er en grunn til at jobbtittelen din vil stå i overskriften hvis din død ble omtalt i nyhetene («Misjonær omkom i trafikkulykke i Tanzania», «Proffsyklist drept i busspåkjørsel», «Svensk journalist drept i Kabul»…). Tyler sa: «Du er ikke jobben din», men han grunnla og drev en vellykket såpefabrikk, og han ble leder av en internasjonal sosialpolitisk bevegelse. Så han var virkelig jobben sin. Fullstendig.

Det var ironien som mange ikke fikk med seg fra filmen.

Det var ironien som mange ikke fikk med seg fra filmen.

Eller, for å vinkle det på en annen måte: Selskapet «Chick-fil-A» er en hurtigmat-kjede med over 1700 butikker i 38 stater i USA. I januar 2011 ble det storm i media da de valgte å sponse en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Men til tross for enorme protester fra publikum så fortsatte selskapet å selge millioner av smørbrød daglig. Ikke fordi amerikanerne var enig med dem, men fordi de gjør jobben med å lage gode smørbrød jævlig bra. Og det er det som betyr noe.

Du trenger ikke å like det. Jeg liker ikke at det regner på bursdagen min heller, men det regner likevel. Skyer formes, og nedbør kommer – sånn er det. Dette er enkle mekanismer i naturen som ikke responderer på våre ønsker.

Det var da som faen. Jeg har et plettfritt rulleblad, og dette er takken??

Det var da som faen. Jeg har et plettfritt rulleblad, og dette er takken??

Om du protesterer for full hals og hevder at du verken er materialist eller kapitalist, og at penger aldeles ikke er alt her i verden, så må jeg bare si: Hvem sa noe om penger? Du bommer på poenget mitt – du må forsøke å se det hele i større sammenheng!

#4. Hva du presterer trenger ikke å resultere i penger, men det må tjene andre mennesker

Regn 2

La oss ta et eksempel som ikke har med penger å gjøre, så du slipper å henge deg opp i det. Hovedtyngden av leserne av Cracked er i hovedsak menn mellom 20 og 30 år. Og i kommentarfelt, og – ikke minst – i forfatternes egne innbokser, så renner det inn et titalls historier hvert eneste år fra ulykkelige, ensomme menn som forteller at damer ikke vil nærme seg dem, til tross for det faktum at de er verdens hyggeligste. Jeg kan forklare hva som er galt med denne tankegangen, men det ville trolig være bedre hvis jeg lot Alec Baldwin forklare det:

Denne gangen spiller Baldwin rollen som de attraktive damene i livet ditt. De vil neppe si det så rett ut som han gjør (samfunnet har dressert oss til ikke å være så ærlig med hverandre), men sammenlikningen er likevel aktuell. «Er du en hyggelig fyr? Hvem bryr seg? Hvis du vil jobbe her, få i land det salget!!»

Så, hva er det du tilbyr egentlig? Jenta i bokhandelen som du har dagdrømt om, hun som likner så på Julia Roberts, hun kommer til å bli advokat om 5 år. Og hva er det du gjør…?

Vel, jeg er iallfall helt rå på å kapre flagg i Super Mario Bros!

Vel, jeg er iallfall helt rå på å kapre flagg i Super Mario Bros!

«Hva?? Så du sier at jeg ikke kan få damer såfremt jeg ikke har en dritbra jobb, og tjener bøttevis med penger?»

Nei, det er bare hjernen din som drar forhastede konklusjoner, slik at du har en unnskyldning – og kan avskrive alle som avviser deg med at de bare er overfladiske og selvopptatte. Jeg spør deg – hva er det du tilbyr? Er du smart? Morsom? Talentfull? Ambisiøs? Kreativ? OK, så hva er det du gjør som demonstrerer disse flotte egenskapene for verden rundt deg? Ikke si at du er en hyggelig fyr – det er da bare minstekravet! Fine damer opplever typer som er hyggelige mot dem 36 ganger om dagen. Pasienten ligger blødende i gata. Vet du hvordan du opererer, eller ikke?

«Vel, jeg er iallfall ikke sexistisk, rasistisk, grådig, overlegen eller psykopatisk – som de andre drittsekkene!»

Jeg er lei for det, jeg vet det er tøft å høre det på denne måten, men hvis alt du kan tilby er en haug av dårlige egenskaper du IKKE har, så ha deg til helvete bort fra pasienten! Det står en annen kjekk kar med en lovende karriere foran seg som er klar for å steppe inn og operere for deg – når som helst.

Vent! Jeg sa jo at jeg ikke ville slå deg!

Vent! Jeg sa jo at jeg ikke ville slå deg!

Er ikke det hjerteskjærende? Ok, så hva nå? Skal du sutre om det, eller har du tenkt å lære deg å operere? Det er opp til deg, men ikke klag over hvordan jenter hele tiden faller for idioter – de faller for disse toskene nettopp fordi disse toskene tilbyr dem noe annet. «Men jeg er en fantastisk god lytter!» Er du? Fordi du er villig til å sitte stille bare for å kunne være i nærheten av en pen jente (mens du bruker hvert sekund på å forestille deg hvor myk huden hennes må være)? Men gjett hva; det finnes en annen fyr i livet hennes som også kan det der – OG han kan spille gitar. Å messe om at du er en hyggelig fyr er som om en restaurant skulle markedsføre seg med at maten deres ikke gjør folk syk. Det blir som om en ny film skulle markedsføres med at «denne filmen er i farger», og «skuespillerne er godt synlig gjennom hele filmen».

Jeg tror dette er grunnen til at du kan være «en hyggelig fyr» og fremdeles føle deg miserabel. Spesielt fordi…

#3. Du hater deg selv fordi du ikke gjør en dritt

Ventetryne

«Så hva? Skulle jeg liksom ha kjøpt en bok om hvordan man sjekker jenter?»

Bare hvis første kapittel i boka heter: «Ta tak i deg selv og begynn å bli en person som jenter ønsker å omgås».

Kom igjen! Jeg VET jeg gjemte unna en flaske vodka her et sted…!

Kom igjen! Jeg VET jeg gjemte unna en flaske vodka her et sted…!

Det er fordi at dette kapittelet alltid hoppes over – det er som regel «Hvordan kan jeg få en jobb?» og ikke «Hvordan kan jeg bli en person som arbeidsgivere vil ha?» Det er «Hvordan kan jeg få vakre kvinner til å like meg?» istedenfor «Hvordan kan jeg bli den type person som vakre kvinner liker?» Forstår du hvor jeg vil hen? Ved å spørre på den måten er det ikke usannsynlig at det medfører å måtte gi avkall på favorittsyslene dine, og ta litt mer hensyn til hvordan du fremstår – og Gud vet hva annet. Det kan til og med hende du må forandre personligheten din!

«Men hvorfor kan jeg ikke finne meg en som bare liker meg for den jeg er?», spør du kanskje. Svaret er: «Fordi mennesker trenger ting.» Offeret blør i hjel, og alt du kan gjøre er å se ned og klage over hvorfor ikke skuddsår bare kan fikse seg selv.

Her har du en video til:

Alle som har sett denne videoen blir umiddelbart i litt bedre humør, men ikke alltid av de samme grunnene. Kan du gi folk denne følelsen? Hvorfor ikke? Hva er det som hindrer deg i å anskaffe en kappe og en tanga og vifte med det du har i fleisen på folk? Denne karen kjenner hemmeligheten å være menneske: Det å gjøre …hva enn man skal kalle dette… er bedre enn å ikke gjøre noe.

«Men jeg er ikke god til noen ting!» Vel, da har jeg faktisk gode nyheter: Invester nok antall timer til å repetere det – og du kan bli ganske god til hva-som-helst. Jeg var verdens mest elendige skribent da jeg var barn. Og jeg var bare hakket bedre da jeg var 25. Og mens jeg feilet fryktelig i karrieren min, skrev jeg på fritiden min – sammenhengende i åtte lange år – en artikkel i uken, før jeg i det heletatt begynte å tjene penger på det. Det tok 13 år å bli god nok til å nå bestselgerlista til New York Times. Det tok meg kanskje 20000 timer med øvelse før jeg brøt ut av min elendighet.

Liker du ikke tanken på å måtte investere så mye tid i en ferdighet? Da har jeg gode og dårlige nyheter. De gode nyhetene er at selve handlingen «å øve på noe» i seg selv vil få deg ut av skallet ditt – jeg kom meg igjennom årevis med kjedelig kontorarbeid bare fordi jeg visste at jeg lærte meg en unik ferdighet ved siden av. Mange gir opp fordi det tar for lang tid å se resultater, og forstår ikke at selve prosessen er hele poenget.

Den dårlige nyheten er at du har ikke noe annet valg. Hvis du vil jobbe her – få i land det salget!!

For etter min mening (jeg er ingen ekspert) så hater du ikke deg selv på grunn av dårlig selvfølelse, eller fordi andre har vært slemme mot deg. Du hater deg selv fordi du ikke gjør en dritt! Ikke engang du selv kan elske deg «bare for den du er» -- og hvordan kan du da forvente at andre skal gjøre det? Det er derfor du er så langt nede at du sender meg private meldinger hvor du lurer på hva du skal gjøre med livet ditt.

Første skritt: Kom deg opp!

Første skritt: Kom deg opp!

Tenk litt på dette regnestykket: Hvor mye av tiden din bruker du på ting andre mennesker har skapt (TV, musikk, videospill, Facebook, osv.) kontra det du faktisk skaper selv? Bare det siste kan legges til din verdi som menneske…

Og hvis du misliker å høre dette, og responderer med en frase du lærte da du var barn om at «det er hva som er på innsiden som teller!» -- så kan jeg bare si…

#2. Hvem du er på innsiden betyr bare noe for hva det får deg til å gjøre

Hagestell

I min bransje har jeg etter hvert blitt kjent med mange ambisiøse forfattere. De ser på seg selv som forfattere, de introduserer seg selv som forfattere i sosiale sammenhenger – og de vet at dypt der inne har de en forfatters hjerte. Det eneste de mangler er en aldri så liten detalj; det å faktisk ha utgitt noe som helst!

Men er det så viktig da? Må man på død og liv ha utgitt noe før man kan kalle seg forfatter?

For Guds skyld, JA!

Jeg kjenner ‘forfattere’ som har produsert mindre enn denne damens handleliste.

Jeg kjenner ‘forfattere’ som har produsert mindre enn denne damens handleliste.

Du skjønner, det finnes et veldig godt utprøvd forsvar til alt jeg har sagt så langt, og til enhver kritisk røst i livet ditt. Og det er hva egoet ditt forteller deg for å unngå det harde arbeidet det er å forbedre seg: «Jeg vet at jeg er en god person på innsiden». Det kan også komme til uttrykk i andre former, som «jeg vet hvem jeg er» eller «jeg kan bare være meg selv».

Ikke misforstå; hvem du er på innsiden betyr alt – han som bygget et hus til familien sin gjorde det på grunn av hvem han var på innsiden. Alle fæle ting du noensinne har gjort i livet har startet med en dårlig impuls som har spunnet rundt inne i skallen din, før du valgte å handle på den. Og for alle gode ting gjelder det samme. «Hvem du er på innsiden» er den metaforiske gjødselen frukten din vokser i.

Legger du merke til hvordan kameraet er vinklet oppover, og ikke mot roten av treet?

Legger du merke til hvordan kameraet er vinklet oppover, og ikke mot roten av treet?

Men her er hva alle trenger å forstå, som mange av dere bare nekter å godta:

«Du er ingenting annet enn denne frukten.»

Ingen bryr seg om gjødselen din. «Hvem du er på innsiden» er meningsløst, om du ser bort fra det som produseres for andre mennesker.

Inni deg har du stor medfølelse for de fattige som sulter. Flott. Fører det til at du forsøker å gjøre noe med det? Eller er det slik at når du hører om en fryktelig tragedie som har rammet lokalsamfunnet, så sier du bare: «Åh, de stakkars barna. La dem vite at jeg har dem i tankene»? For i såfall kan du bare dra til helvete! Finn ut hva de trenger, og hjelp til å skaffe det! Hundre millioner mennesker så videoen om «Kony», og så godt som alle sammen hadde de stakkars afrikanske barna «i sine tanker». Hva førte den samlede kraften fra disse tankene til? Ikke en jævla dritt. Barn dør hver eneste dag fordi vi innbiller oss selv at «å bry seg» er jevngodt med å handle. Det er en intern mekanisme i den late delen av hjernen din som hindrer deg i å faktisk engasjere deg.

Hvor mange av dere går rundt og sier til dere selv: «Hun/han ville kunne elske meg hvis hun/han bare visste hvilken interessant person jeg er!» Virkelig? Hvordan er det da alle disse interessante tankene og idéene dine manifesterer seg i verden? Hva får de deg til å gjøre? Hvis drømmedama eller drømmetypen din hadde et skjult kamera på deg en hel måned i strekk – ville de bli imponert av hva de fikk se? Og husk; de kan ikke lese tankene dine, bare observere. Ville de ha ønsket å bli en del av ditt liv?

Alt jeg ber deg om er å sette samme standard for deg selv som du setter til alle andre.

Har du ikke den irriterende religiøse vennen som kun tilbyr sin hjelp i form av å «be for deg»? Er ikke det bare fryktelig frustrerende?

Jeg ville bare fortelle at jeg tenker på deg. Lykke til – og si i fra hvis det helbreder deg.

Jeg ville bare fortelle at jeg tenker på deg. Lykke til – og si i fra hvis det helbreder deg.

Jeg skal ikke engang uttale meg om hvorvidt bønn hjelper eller ikke; det forandrer ikke det faktum at de velger den eneste type hjelp som ikke krever at de løfter ræva ut av sofaen! De avstår fra enhver last, tenker bare rene tanker, deres indre gjødsel er så ren den bare kan bli – men hva slags frukt vokser fra den? Og de burde vite dette bedre enn alle andre; jeg har stjålet den frukt-metaforen fra Bibelen! Jesus sa noe sånt som at ethvert tre bedømmes etter frukten det bærer. Jesus sa aldri: «Hvis du vil jobbe her, få i land det salget!!» Nei, han sa: «Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»

Tilhørerne reagerte ikke utelukkende positivt da de ble fortalt dette. Akkurat som selgerne reagerte da Alec Baldwin fortalte dem akkurat hva de trengte for å unngå å ende opp som skopussere. Og det bringer oss over i den siste delen…

#1. Hvert fiber i kroppen din vil bekjempe alt av endring

Fornektelse

Den menneskelige hjernen er et mirakel, og du får aldri se den utfolde seg vakrere enn når den bekjemper vissheten om at det er behov for endringer. Din psyke er utstyrt med lag på lag av forsvarsmekanismer designet for å skyte ned alt som kan føre til at ting ikke forblir akkurat som de er – bare spør enhver rus- eller spilleavhengig.

Selv nå, vil noen av dere som leser dette føle at hjernen bombarderer dere med gode grunner for å avvise alt dette som det reneste vås. Av erfaring kan jeg si at disse ser ut til å komme i form av…

* Velge å tolke enhver kritikk som en fornærmelse

«Hvem er han til å kalle meg lat og verdiløs! Et godt menneske ville aldri snakket til meg på den måten! Han har liret av seg alt dette bare for å føle seg ovenpå, og for å få meg til å føle meg mislykket! Jeg skal nok pønske ut mine egne fornærmelser, så han får som fortjent!»

* Fokusere på budbringeren for å slippe å forholde seg til budskapet

«Hvem er denne fyren som skal fortelle MEG hvordan JEG skal leve livet mitt? Som om han er så mye bedre! Han er bare en dum skribent på Internett! Jeg skal nok finne noe på ham som bekrefter at han er en idiot, og at alt han sier er dumt! Denne fyren er så pretensiøs at jeg blir kvalm! Jeg så en gammel musikkvideo av han på Youtube, og den låt ræva!»

Når du har gått en mil i mine sko, er du velkommen til å gi meg råd. Inntil da kan du bare holde kjeft!

Når du har gått en mil i mine sko, er du velkommen til å gi meg råd. Inntil da kan du bare holde kjeft!

* Fokusere på stemningen for å unngå å høre innholdet

«Jeg skal komme meg igjennom dette til jeg får et poeng jeg kan gjøre om til en fornærmelse ved å ta det helt ut av sammenhengen – og så bare henge meg helt opp i det. Jeg har hørt at ett enkelt støtende ord kan slå beina under ethvert godt poeng!»

* Revidere din egen historie

«Ting er ikke SÅ ille. Jeg vet at jeg var ved sammenbruddets rand forrige måned, men jeg føler meg mye bedre nå! Det er fullt mulig at om jeg fortsetter med akkurat det jeg driver med nå, så vil ting før eller siden gå min vei! Jeg vil få mitt store gjennombrudd, og hvis jeg fortsetter å gjøre tjenester for hun pene dama på nærbutikken, så vil hun før eller siden bli interessert!»

* Å innbille deg at enhver selvutviklings-greie vil selge ut ditt virkelige jeg

«Så jeg skal liksom kvitte meg med alle tegneseriene mine og isteden bruke seks timer daglig på treningssenter, og bli overdrevent solariumsbrun slik som de taperne på TV?! Fordi DET ER JO DET ENESTE ALTERNATIVET.»

Velkommen til nabolaget, ditt rasshøl. Nytt hus eller ikke – du vil alltid forbli en taper!

Velkommen til nabolaget, ditt rasshøl. Nytt hus eller ikke – du vil alltid forbli en taper!

Og så videre, og så videre. Husk at elendighet er behagelig. Det er derfor det er så mange som foretrekker det. Lykke krever innsats.

For ikke å snakke om mot. Det er utrolig betryggende å vite at så lenge du ikke skaper noe i livet, så kan heller ingen kritisere det du har gjort.

Det er så mye enklere å bare lene seg tilbake og kritisere det andre skaper. Denne filmen er teit. Ungene til naboene er drittunger. Min søsters ekteskap er en katastrofe. Den rike fyren er overfladisk. Denne restauranten suger. Denne skribenten er en drittsekk. Jeg burde sende en krass klage og kreve at arbeidsgiveren hans gir han fyken. Ha! Se det – DA skaper jeg forandring!

Oi, vent litt – glemte jeg å nevne det? Ja, for det er nemlig slik at uansett hva du prøver å skape – det være seg et dikt, en ny ferdighet, eller kanskje et nytt forhold – så finner du deg selv umiddelbart omringet av ikke-skapere som forkaster det hele som søppel. Kanskje ikke rett opp i ansiktet ditt, men de gjør det. Dine fulle venner vil ikke at du skal bli edru. Dine feite venner vil ikke at du skal begynne å trene. Dine arbeidsløse venner ønsker ikke å se deg ta fatt på en karriere.

Men husk; det er bare et uttrykk for deres egen frykt, siden det å forkaste andres arbeid bare er nok en unnskyldning for ikke å skape noe selv. «Hvorfor skulle jeg skape noe, når alt det andre gjør bare suger? Jeg kunne glatt ha skrevet en roman, men jeg må jo vente til jeg får den rette inspirasjonen – jeg vil jo ikke skrive den neste ’Fiftiy Shades Of Grey’ heller!» Så lenge de aldri leverer noe, vil de forbli «perfekte» – og ingen kan bebreide dem. Eller, hvis de mot formodning skulle levere noe, så sørger de for å gjøre det med underliggende ironi. De gjør det halvhjertet med vilje, sånn at alle forstår at det ikke er med full innsats. Med full innsats ville det selvfølgelig ha blitt perfekt! Ikke som den dritten du leverer.

Les hva folk skriver i kommentarfelt rundt omkring på Internett; når kommentarene blir stygge er det alltid fra samme vinkel: Denne spaltisten bør få sparken! Denne jævelen må lære seg å holde kjeft. Ikke lag flere videoer. Det koker alltid ned til: «Slutt å skape. Det er annerledes enn hva jeg ville gjort, og all oppmerksomheten du får gjør at jeg føler meg utilstrekkelig og mislykket.»

Ikke vær det mennesket. Og hvis du er det mennesket, ikke vær det mer! Det er det som gjør at folk forakter deg. Det er det som gjør at du innerst inne forakter deg selv.

Hva vil du gjøre med den? Jakte på hekser, eller starte en olympiade?

Hva vil du gjøre med den? Jakte på hekser, eller starte en olympiade?

Så hva med dette: Ett år. Slutten av 2014 er vår deadline. Eller et år fra når du leser dette. Når andre sier til deg: «La årets nyttårsforsett være å gå ned 15 kilo i år» -- så si at du vil forplikte deg til å GJØRE noe! Hva som helst; lære en ny ferdighet, et nytt verktøy til den menneskelige verktøykassa – og bli god nok til å imponere andre. Ikke spør meg hva; helvete heller – velg noe helt tilfeldig om du ikke vet! Ta et kurs i karate, selskapsdans eller keramikk! Lær å bake. Bygg en fuglekasse. Lær deg massasje. Lær deg et programmeringsspråk. Lag en pornofilm. Kle deg som en superhelt og bekjemp kriminalitet. Start en Youtube-vlogg. Skriv artikler for Cracked.

Men nøkkelen er: Ikke fokuser på noe stort du vil skal skje med deg (jeg skal få kjæreste, jeg skal tjene masse penger, …). Jeg vil at du utelukkende fokuserer på en ferdighet som vil gjøre deg -- aldri så lite -- ekstra interessant og verdifull for andre mennesker.

Shit! Ved å lære meg spansk har jeg fått muligheten til å nå ut til 400 millioner mennesker jeg tidligere ikke har kunnet snakke med!

Shit! Ved å lære meg spansk har jeg fått muligheten til å nå ut til 400 millioner mennesker jeg tidligere ikke har kunnet snakke med!

«Jeg har ikke penger til å ta et matlagingskurs.» Så google «hvordan lage mat» da, for faen. De har til og med filtrert bort porno nå, så det er enklere enn noen sinne. Faen heller – du må ta livet av de unnskyldningene. Eller så tar de livet av deg.

Hvis du vil gjøre verden oppmerksom på prosjektet ditt her i kommentarfeltet og så sjekke tilbake på samme tid om et år – kjør på! Jeg synes det blir spennende å se om noen faktisk gjør dette – og hvis så skal vi se tilbake – ikke bare i forhold til om du gjennomførte eller ikke, men hvorfor. Du har ingenting å tape, og verden trenger deg. Her er en video av en Corgi som ruller ned en trapp.