ris

Litt ris har ingen godt av!

Det hele startet med at Gabrielle Leithaug var gjest på «Radiofrokost» på P4, hvor hun skal ha gitt uttrykk for at det er greit å gi barn ris på rumpen når de har gjort noe galt. Det har vært en storm av sinte kommentarer på artikkelen i VG, og på twitter skriver Gabrielle nå (‏@HonDerGabrielle):

dette var fjaseri i radioen, så ta det helt med ro og pust med magen =) Hilsen en gabrielle mot vold. Dere som kjenner meg vet dette godt <3

Greit. Ganske urutinert av Gabrielle vil jeg si, men jeg skal la Gabrielle være. Men den type holdning vil jeg gjerne si noen ord om! For det er da vel for faen ikke greit å slå et forsvarsløst barn?! Som ikke engang forstår at det har gjort noe galt? Og så skal mor eller far, som er selve klippen og tryggheten i livet deres, plutselig slå? Jeg får helt vondt inni meg! De som mener det er helt greit er enten syke eller stokk stein dumme -- det er min mening!

Daniel Olsen skriver en veldig bra kommentar under artikkelen på VG:

Jeg synes det er litt interessant at det er flere som mener ris er greit. Det er jo et aspekt å tenke på når det gjelder irettesetting på jobb, eller i privatlivet. For jeg går jo da ut ifra at om du mener det er greit at man slår barn når de har gjort noe galt, er det vel også helt greit om jeg, eller en annen voksen, fiker til deg når DU har gjort noe du ikke skal.

Men se så hva Simon Amundsen svarer på dette:

Barnslig kommentar spør du meg. Hvorfor man bruker rise-teknikker på barn er fordi de har ikke hjerne som er fullstendig utviklet enda, og man kan ikke irettesette dem så godt på verbal måte. Herrlighet for en dårlig sak ass!

Det er så flott med folk som uttaler seg med brask og bram om ting de overhodet ikke har tenkt igjennom. Det er altså greit å ty til «rise-teknikker» når hjernen ikke er nok utviklet. Flott. Det er altså greit å bruke de samme teknikkene på psykisk utviklingshemmede også da, antar jeg. Eller på pasientene på demensavdelingen, fulle folk, eller folk med lavere utdanning?? Hvor går grensa liksom? Når man lager et eget ord for det (riseteknikker), så forteller det meg ganske mye. Her rettferdiggjør vi det overfor oss selv ved å pakke det pent inn til noe som høres litt mindre voldlig ut. Presisjonsbombing, liksom. Pøff!

Simon Amundsen synes sammenlikningen med å slå en ansatt som ikke gjorde jobben sin var «barnslig». Jo, han virker som en reflektert kar, denne Simon. Og da ble jeg fristet til å være litt barnslig jeg også. For det er ganske tydelig for meg at denne Simon Amundsen ikke kan være riktig mentalt utviklet… Er det riktig av meg å gi han en aldri så liten ørefik da…?

Når et barn velter et glass melk over hele frokostbordet, så gjør det ikke det fordi det er ondt og må bankes til folkevett! Da må de heller få sjansen til å lære at man må sitte rolig ved matbordet.

Jeg støtter heller Astrid Lindgren som sa noe sånt som:

- Gi barna kjærlighet, kjærlighet og enda mer kjærlighet. Så kommer folkeskikken av seg selv!

 

 Scroll to top